Amanda Steggell – The Electromagnetic Fountain
Enhver by har sin egen usynlige tvillingby – en levende arkitektur dannet av de elektromagnetiske bølgene fra utallige elektriske innretninger, sendere og mottakere. Den Elektromagnetiske Fontenen er en transportabel fontene i liten skala, som responderer på disse bølgene og produserer en foranderlig koreografi i vann.
The Smoking Lamp (Røykelampe), er et objekt som forsterker det personlige valg i å røyke eller ikke å røyke i et offentlig miljø. Lampen er med hensikt paradoksal, ved å invitere publikum til å røyke, men samtidig signalisere overskridelsen. Lampen er konstruert som en trakt som slutter i en ring av lys, og forandrer seg fra et sterkt hvitt lys til et varmt rosa skjær dersom den registrerer nikotin under seg.
En kopi av kunstnerens hjerne dekket med transgenetisk, selvlysende mose.
For omtrent 3.5 milliarder år siden åpnet fotosyntesen for det mangfold av levende organismer som finnes i verden idag. Ifølge tradisjonell klassifikasjon hører fotosyntetiserende organismer til i planteriket. Planter transformerer lys til energi, men har vanligvis ikke evnen til å skape bioluminesens. Det vil si at de ikke kan avgi lys.
Et objekt har sin egen historie, og objektets verdi er hovedsakelig basert på dets historie og kontekst. For eksempel blir sjeldne frimerker solgt og kjøpt for store summer, på grunn av den begrensede tilgjengeligheten. Men verdien av en pengeseddel er ikke avhengig av dens historie. Den samme verdien er garantert, uavhengig av kvaliteten eller forhistorien til papiret det er trykket på. Pengenes verdi er basert på vår delte tillit til verdiene de representerer.
Denne stedsspesifikke installasjonen laget spesielt for Bryne Togstasjon tar for seg det usynlige universet av informasjon som sirkulerer i våre globale telekommunikasjonssystemer; luftbølger, bredbånd, telefonsignaler og digital radio og TV-kringkasting. Usynlige bølger av stemmer og støy strømmer konstant gjennom oss, uten at vi er klar over annet enn det endelige resultatet – når mobiltelefonen ringer, eller en webside kommer fram på pc-skjermen.
EDELWEISS er en serie kunstobjekter med blomstermotiv inspirert av en roman av Novmichi Tosa med tittelen Edelweiss Program. Det er en eksperimentell roman om gener, sex, gjenfødsel, mote og en søken etter den ideelle kvinne, symbolisert ved en Edelweiss-blomst i krystall.
Olivier Goulet's SkinBag-serie består av syntetisk hud, vesker, accessoirer og ytterklær med en særpreget foldet tekstur, fleksible materialer og en sømløs organisk overflate som reflekterer måten de er produsert.
Winterbeach er et enkelt prosjekt basert på en arkitektonisk forflytning, en geografisk glipp i breddegradene, en konstruksjon av tiden som landskap. I Norge, om vinteren, vil vi skape en strand som fysiologisk konstruksjon. Det vi vil ta vare på er en synsvinkel, et lysspill, den blendende refleksjonen av solskinn fra vann som treffer øyet fra en lav vinkel og dermed slipper forbi øyelokkenes beskyttelse.
Hver dag puster vi omtrent 23040 ganger og forflytter omtrent 12.4 kubikkmeter med luft. Det tar oss omtrent 5 sekunder å puste – to sekund for å puste inn og tre sekunder for å puste ut, og i løpet av den tiden flyter luktmolekyler gjennom systemene våre. Vi kan identifisere opptil 10,000 lukter, og hvordan formidler vi all denne informasjonen? Svaret er, på to måter: Det lukter godt, og det lukter vondt.
SymbioticAs workshop i bioteknologi er en intensiv workshop som dreier seg om førstehånds utforsking av biologisk teknologi og diskurser omkring deres bruk.
I løpet av fire dager introduseres deltagerne for emner, konsepter og teknikker relatert til samtidskunstnerisk praksis rundt manipulasjon av levende materiale. Verktøyene i moderne biologi vil bli demonstrert og utøvd med kunstnerisk fokus, som igjen vil åpne for diskusjon omkring bredere filosofiske og etiske implikasjoner av omfanget av menneskets intervensjon i andre levende skapninger. Hovedvekten vil ligge på å utvikle et kritisk perspektiv, etiske diskurser og tverrdisiplinær kunstnerisk eksperimentering.
Bleu Provisoire er en forestilling som første gang ble vist i 2001, og Bleu Remix tar det et skritt lenger: dette dansestykket helt uten bevegelse blir et veritabelt manifest for ubevegeligheten. Ideen er å stå fullstendig stille i en time, der den eneste bevegelsen er hovedpersonens kroppslige sekreter som trenger seg ut, med en tydelig blå farge
Det er bemerkelsesverdig at livets minste enhet – cellen – har en romlig og arkitektonisk konnotasjon. Men den levende cellen er ikke et kammer. Det er en klump av klissete, flytende protoplasma i en nanoskala. Den fungerer ikke mekanisk, men som en kjemisk fabrikk. I dynamisk utveksling med sine omgivelser produserer og styrer den alle prosessene som er nødvendige for å opprettholde livet.
